Skyteformer

Skyting deles inn i mange grener. Vanlige konkurranseformer er leirdueskyting, pistolskyting, rifleskyting og vilmålskyting. Leirdueskyting er skyting på små plater som kastes opp i luften av maskiner. Skytterne skal treffe leirduene i luften. Skivene er laget av asfalt, sand og kritt. De er 11 cm i diameter, 2,5 cm høye på midten, og veier omtrent 105 gram. Leirdueskyting deles inn i skeet og flere varianter av trap. Skeet betyr å etterligne skyting mot duer som letter fra trær. Trap er etterligning av skyting mot duer som letter fra bakken.

Pistolskyting er konkurranseskyting med pistol eller revolver. Det konkurreres med fripistol, standardpistol, silhuettpistol, finpistol og grovpistol. I Norge konkurreres det også i hurtigpistol og feltskyting i terrengløype. Det skytes stående, og man skal avfyre våpenet med én hånd. I feltskyting skyter man også i liggende stilling. Det skytes alltid 60 skudd, eventuelt 10 skudd ekstra i finalen. Både selve blinken og treffsonene deles inn i ti. Dermed kan man maksimalt få 10,9 poeng.

Rifleskyting er skyting mot en tidels sirkelskive. Det konkurreres både med luftrifle, finkalibret rifle og grovkalibret rifle. De finkalibrede og grovkalibrede riflene finnes både som fririfle og standardrifle. Finrifler er spesiallaget for hver enkelt skytter. Standardrifler har standardutseende og må oppfylle bestemte spesifikasjoner.

Viltmålskyting er baneskyting mot blinker som beveger seg. Man skyter med luftrifle eller finkalibret rifle. Man skyter stående, med kikkertsikte. Når det skytes med luftrifle, skyter man mot en rund blink. Når man skyter med finkalibret rifle, er målet formet som et villsvin, med en tidelt sirkelskive.